Årsskrift 2000

Dette er eit temahefte om utvandringa frå Rauland til Amerika, bygd for det meste på brev slekt og vener har tatt vare på.  Her kan ein lese om fela til Myllaren som hamna i Amerika, om då Margit helsa på Bjørnstjerne Bjørnson og om fangeopphaldet til Bjørn Aslakson Svalastog i den berykta fangeleiren Andersonville,- og mykje, mykje meir. Her er eit lite utdrag frå brevet frå Margit Midtgarden:

«Men skulle dog egentlig fortelle Eder om Bjørnson, som jeg har havt den ubeskrivelige Glæde, at have hørt. Aftenen til den 14. Januar holt han Foredrag i Fargo, og jeg reiste dit med Treinet  om Eftermiddagen. Jeg vilde ike have mised det for hundrede dollars; det overgik endog hvad jeg havde væntet. Fargo har vist aldrig set så stor forsamling av Norske og Svenske og måske heller ikke av andre. Salen var stappende fuld, så man knapt havde rum. Jeg trefte til at få en riktig god Plads lige fram for Platformen, så jeg kunde høre og iaktage til god Fordel. Kjendte ham strags han kom ind, på Guldbrillerne og det gjilde Hoved. Han ser ud til at vere en Kjempekar av Bonde slage og tager seg godt ud: Han har lyst Hår og lyseblå Øine som skinner, med en underlig Glands i dem,- som Olav den helliges. Han begyndte med Oplæsningen av sit storslagne Dikt «Olav Trygvason», som var Herligt; men jeg frykter for at ikke Mange forstod det. Det vilde være umuligt at gjentage hvad han sagde, men det var dog noget riktig Stort og Stærkt. Just som folkje helt på å rekje ut, feg eg ougo på houvue mæ gulbrillune- no sku eg no vel endelege få tak te helse på deg, tenkte eg; slik ein megjeten kare som du æ;- demæso skubba eg meg igjenom å rekte fram håndi. Han ledde so blilegt, trykte håndi trufast å sa: «tak, tak, ska du ha», -osso klappa`n meg på hæri. Det æ den blilegaste kar eg hev set,- eg trur a han kjeme te himmels so fort som nokon.»